Jorunns Fredfylte Boble

Jorunns Fredfylte Boble

Om meg & bloggen

Velkommen til min blogg! Jeg heter Jorunn, er 32 år, samboer med Roar, mamma til Oliver ('07) og Elias ('10). Jeg er romantiker, musikkelsker, lesehest, estetiker, et følelsesmenneske, samfunnsinteressert og eventyrlysten. Også liker jeg å pusle med "papirhobby" og interiør :)

Jeg skriver en slags dagbokblogg; mest for å huske på hva som skjer i min families liv. I tillegg er dette en hobbyblogg hvor jeg gjerne viser frem mine kreative krumspring.

Reise

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Sat, October 09, 2010 21:04:25
Ultralydtermin i morgen - vi er klare nå og vil gjerne at noe skal skje snart. Vi venter utålmodig på den nye, lille vennen vår. Det er mange spørsmål som foreløpig er ubesvarte, men det er jo det som er litt av spenningen og utfordringen med å gi liv til et helt nytt menneske også. Kari Bremnes sin sang/dikt "Reise" er nydelig, og jeg synes den beskriver godt noen av tankene og følelsene som spinner rundt i hode og kropp under en graviditet ♥


Reise


Reise
reise
reise med en liten passasjer
følge tegn som ingen andre ser
være egen båt
frakte både jubel
og gråt

Reise
reise
reise lenger enn du hadde trodd
kjenne liv der ingen før har bodd
være en lugar
seile med et spørsmål
uten svar

Reise
reise
reise langsmed dag og over natt
reisen er den lengste du har tatt
være eget fyr
blinke for et gammelt
eventyr

Reise
reise
reise med en passasjer ombord
nynne på en sang av hav og jord
være solvarm strand
når en liten sjømann
går i land

(Kari Bremnes)




  • Comments(1)//blogg.jowarsla.com/#post227

Skytsengelen

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Sun, August 15, 2010 12:01:00
Kan det være at det er noen, eller noe, som følger litt ekstra med på oss for tiden? Som prøver å fortelle meg at de har oss i tankene og at de vil passe på oss mer enn vanlig en periode? Jeg ser i hvert fall stadig vekk hjerter tegnet til meg om dagen, og det er jo en fin ting uansett :) Dette fant jeg på kjøkkenbenken ved vasken etter en lang dag med forberedelser til Olivers bursdagsselskap ♥


Jeg kom forresten til å tenke på dette nydelige diktet, og tenkte at det kunne være en fin ting å dele på bloggen min en vakker søndags formiddag:


Skytsengelen

Jeg er fuglen som banker på vinduet til dig om morgenen
og følgesvennen din, han du ikke kan vite,
blomstene som lyser for den blinde.

Jeg er brekronen over skogene, den blendende
og malmstemmene fra katedralens tårn.
Tanken som plutselig faller ned over dig midt på dagen
og fyller dig med en besynderlig lykke.

Jeg er en du har elsket for lenge siden.
Jeg går ved siden av dig om dagen og ser ufravendt på dig
og legger munnen på hjertet ditt,
men du vet det ikke.

Jeg er den tredje armen din og den andre
skyggen din, den hvite,
som du ikke har hjerte til
og som ikke kan glemme dig mere.

(Rolf Jacobsen)


  • Comments(2)//blogg.jowarsla.com/#post218

Noen poetiske tanker i skumringen

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Sun, June 20, 2010 22:23:46
Det kan komme perioder i livet da selvtillitten langtfra strutter, da selvfølelsen er ullen, og man bare jager gjennom dagene og lengter etter nattens omsluttende og beskyttende mørke. Men, leter man godt nok, vil man alltid kunne finne minst ett lyspunkt hver dag som gjør akkurat den dagen lettere å bære på ryggen. Med en god bør levd liv i ryggsekken har man kanskje lært at livet ikke handler mest om hvordan man har det, men vel så mye om hvordan man tar det? Og at man er prisgitt de man omgås og omgir seg med... Det finnes vidunderlige mennesker i livet! Mennesker som SER, som bryr seg, og som bryr seg om. Mennesker som lever intenst i øyeblikket, som evner å åpne dører på gløtt slik at lysglimt når frem til selv de dunkleste kroker. Mennesker med varme i stemmen, kloke øyne og en tilstedeværelse som bare må føles. De deler bort, uten unntak, de beste klemmene. Og de er troverdige i alt de gjør. Tusen TAKK for at det finnes engler på jord! ♥


  • Comments(4)//blogg.jowarsla.com/#post209

Fjerde søndag i advent - "Tenn lys!"

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Sun, December 20, 2009 23:18:32
TENN LYS!


Tenn lys!
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys!
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

(Eyvind Skeie)


  • Comments(2)//blogg.jowarsla.com/#post189

Fint dikt :)

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Mon, October 26, 2009 20:56:15
Jeg synes det er så morsomt å oppdage nye blogger, og hadde jeg hatt uendelig med tid (og kroppen ikke hadde forfalt av å sitte stille dagen lang) kunne jeg brukt timesvis på å surfe rundt i bloggeverdenen :) I kveld kom jeg nok en gang over en fin blogg hvor jeg fant dette nydelige diktet:


Stien te verdens ende

Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli
da livet pluts’lig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kantær.
Da sa du stille: "Vi kan klatre vi."
Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.
Og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi føllt den bratte, trange stien
med stup på si’ene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster også langs med sti’n vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,
men duftær ekstra sterkt på fine da’er.

La gå at det kan komma vonde ti’er
da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei St. Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

(Margaret Skjelbred)


  • Comments(1)//blogg.jowarsla.com/#post178

Ord over grind

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Sun, September 13, 2009 16:06:16
Dette diktet har fulgt meg siden jeg hørte det første gang da jeg var med i skolekoret på ungdomsskolen. Jeg tror faktisk musikklæreren vår hadde laget melodien vi brukte til diktet selv. Diktet har en helt spesiell plass i mitt hjerte, i likhet med mange av de andre diktene til Halldis Moren Vesaas ♥


Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

(Halldis Moren Vesaas)


  • Comments(0)//blogg.jowarsla.com/#post172

Gje meg handa di, ven

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Sun, August 30, 2009 10:32:36
Mange forbinder denne sangen med død og begravelse, men jeg synes den passer i mange sammenhenger. Ikke minst betyr teksten mye for meg når jeg har grubledager.

Jeg spilte sangen sammen med mezzosopran Charlotte Tingelstad og organisten da Eva og Brede giftet seg sommeren for tre år siden, det ga en helt spesiell stemning i kirken. Roar filmet; dette er et skikkelig amatøropptak med så som så lyd og bilde, men jeg håper noe av stemningen kommer frem i opptaket :)


Gje meg handa di, ven


Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord!
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

(Sondre Bratland)






  • Comments(3)//blogg.jowarsla.com/#post171

Skyfri himmel

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Wed, July 22, 2009 20:28:39
Akkurat nå skulle jeg ønske meg en skyfri himmel i både den ene og den andre betydningen... *sukk*



  • Comments(2)//blogg.jowarsla.com/#post161

Mer poesi

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Thu, June 11, 2009 23:03:13

Noen ganger blir jeg sittende å tenke; tenke på alt og ingenting. I perioder tenker jeg på venner og vennskap - og på ensomhet. På alle de vennene jeg ikke har hatt, men også på de jeg hadde og de jeg har. De svarte årene i barndom og ungdom, som rommet masse ensomhet, er fortid. En person, som for alltid vil ha en spesiell plass i mitt hjerte, ga meg troen, og jeg er evig takknemlig for dette møtet. Etter det har det vært opp- og nedturer i flere omganger, men jeg har igjen troen - på meg og min verdi her i livet. Jeg opplever fortsatt ensomhet i hjertet, men jeg vet nå at det er noen som ser meg, og som har lyst til å være der for meg. Og at det er noen som har lyst til at jeg skal være der for dem. Jeg trenger bare litt tid på å kjenne på følelsene og la det gro seg fast under huden. Det er ikke gjort i en håndvending å ta til seg oppmerksomhet etter mange år som den usynlige, selv om ønsket alltid har vært der. De jeg tenker på er ikke mange, det trenger de heller ikke være, det viktigste for meg er at de finnes og at de er ekte i sine handlinger ♥

Diktet nedenfor er også fra gaveboken Roar kjøpte, det traff meg midt i hjertet da jeg leste det første gangen...



VENNSKAP

Ei hand i mørkret
- er du der venn
det er så stilt i draumane mine?

Leite etter eit andlet
med handa
den kjende pannerundingen
glatt og varm og levande
under fingrane
nedover eit anlets landskap.
Godt at du er der venn.

(Ingebjørg Kasin Sandsdalen)




  • Comments(2)//blogg.jowarsla.com/#post143

Noen små ord

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Tue, June 09, 2009 23:00:34
Jeg er svak for dikt og poesi, og dette fant jeg i en sånn liten gavebok som Roar kjøpte på boksalg i forrige uke:



LEGG IKKJE DITT LIV I MI HAND

Legg ikkje ditt liv i mi hand
om min kjærleik er eit svar
min kjærleik er også eit rop
i motvind

legg ein blom i mi hand
ein tusenfryd i dag
ein tistel i morgon
og den lækjande urt
som veks av tårer

legg ein fugl i mi hand
ein pjusket liten fugl
så stryk eg han vakker
og lærer han å flyge;
Kom tilbake når du vil

legg di hand i mi hand
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman

men tyng meg ikkje ned
med din kjærleik
legg ikkje ditt liv i mi hand
lev sjølv

(Åse-Marie Nesse)


  • Comments(1)//blogg.jowarsla.com/#post142
Next »