Jorunns Fredfylte Boble

Jorunns Fredfylte Boble

Om meg & bloggen

Velkommen til min blogg! Jeg heter Jorunn, er 32 år, samboer med Roar, mamma til Oliver ('07) og Elias ('10). Jeg er romantiker, musikkelsker, lesehest, estetiker, et følelsesmenneske, samfunnsinteressert og eventyrlysten. Også liker jeg å pusle med "papirhobby" og interiør :)

Jeg skriver en slags dagbokblogg; mest for å huske på hva som skjer i min families liv. I tillegg er dette en hobbyblogg hvor jeg gjerne viser frem mine kreative krumspring.

Fint dikt :)

Dikt/poesiPosted by Jorunn Warsla Mon, October 26, 2009 20:56:15
Jeg synes det er så morsomt å oppdage nye blogger, og hadde jeg hatt uendelig med tid (og kroppen ikke hadde forfalt av å sitte stille dagen lang) kunne jeg brukt timesvis på å surfe rundt i bloggeverdenen :) I kveld kom jeg nok en gang over en fin blogg hvor jeg fant dette nydelige diktet:


Stien te verdens ende

Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli
da livet pluts’lig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kantær.
Da sa du stille: "Vi kan klatre vi."
Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.
Og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi føllt den bratte, trange stien
med stup på si’ene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster også langs med sti’n vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,
men duftær ekstra sterkt på fine da’er.

La gå at det kan komma vonde ti’er
da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei St. Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

(Margaret Skjelbred)


  • Comments(1)//blogg.jowarsla.com/#post178