Jorunns Fredfylte Boble

Jorunns Fredfylte Boble

Om meg & bloggen

Velkommen til min blogg! Jeg heter Jorunn, er 32 år, samboer med Roar, mamma til Oliver ('07) og Elias ('10). Jeg er romantiker, musikkelsker, lesehest, estetiker, et følelsesmenneske, samfunnsinteressert og eventyrlysten. Også liker jeg å pusle med "papirhobby" og interiør :)

Jeg skriver en slags dagbokblogg; mest for å huske på hva som skjer i min families liv. I tillegg er dette en hobbyblogg hvor jeg gjerne viser frem mine kreative krumspring.

Det er godt man ikke alltid vet hva neste øyeblikk bringer

FamilielivPosted by Jorunn Warsla Sun, October 24, 2010 22:21:45
Ikke visste jeg at jeg senere samme dag som jeg skrev forrige innlegg plutselig skulle være i fødsel. Ikke visste jeg at jeg bare noen få timer senere skulle få vår helt perfekte lillebror lagt til brystet, og jeg kunne la seiersrusen sige innover meg. Ja, for man føler virkelig at man har seiret etter å ha kjempet seg gjennom et smerteh****** som det er å føde et barn. Jeg fikk noen små, forsiktige forvarsel om at noe var i vente på formiddagen, men at det skulle være så nært forestående hadde jeg ikke trodd. Ei heller at det skulle ta så kort tid da det først satte igang. Det var en heftig opplevelse, som varte skremmende kort, men vi sto han av. Roar og jeg er nå lykkelige foreldre til de to flotteste guttene i hele verden!!

Lillebror, som vi foreløpig ikke har klart å bestemme navn til, er helt perfekt ♥ Han veide 4126g og var 53cm lang da han ble født. Han har ti fingre, ti tær, to kloke øyne (som vi ikke har sett så altfor mye til enda siden han har vært så trøøøtt så trøtt), akkurat passe med nydelig gyldent hår som har vokst seg langt i nakken og vipper utover kragekanten på bodyene vi kler på han, babysøt oppstoppernese, perfekt buet munn med ørsmå lepper, de søteste små dunete ører man kan se for seg, sart og rynkete fløyelsmyk babyhud som lukter himmelsk. Han gråter på en måte som bare er hans egen, han er råsterk i kroppen og kunne løfte hodet mer eller mindre kontrollert allerede på barselhotellet - og i går da vi la han på magen klarte han å sparke fra så han flyttet seg noen centimetre på teppet. Han lager de utroligste grimaser i søvne, og lydene han gir fra seg er herlige alle som en. Han er til å spise opp - rett og slett ♥ Oliver har hilst på og ønsket lillebror varmt velkommen med maaange susser og klemmer og forsiktige klapp på hodet, men han har nok også forstått at han har fått en "konkurrent" og det, i tillegg til sykdom og flytteprosessen, gjør sitt til at humøret er litt ustabilt om dagen. Det går seg til, vi skal holde ut :)

Nesten en uke har gått, og på den tiden har vi altså rukket å ønske vårt andre barn velkommen inn å vår familie, vi har pakket ned leiligheten vår som nå står som et tomt skall med vårt liv de siste fem årene risset inn i veggene, og vi har fått uendelig mye hjelp av familie og venner til å flytte alle tingene våre fra A til B og til å passe på Oliver og oss de siste dagene. Nå gjenstår utvasking og overlevering av leiligheten til nye eiere, selve "installeringen" i huset, og DA kan vi endelig starte et nytt kapittel i boken om oss. Vi gleder oss!

Jeg kjenner at jeg ikke er helt ferdig med dette innlegget, så bare jeg får summet meg og vi kommer litt i orden i huset skal jeg oppdatere litt tenker jeg - kanskje med fullversjonen av fødselshistorien...

  • Comments(5)//blogg.jowarsla.com/#post230